torsdag 31. august 2023

SV vil at kommunen starter med å rydde opp i leiemarkedet som stinker! -

Interpellasjon til kommunestyret i Tønsberg 06.09.23 (mitt siste), 

De mest utsatte innbyggerne i Tønsberg som trenger bolig, er henvist til leiemarkedet. De får ofte husleie og utgifter dekket av NAV.  Vi veit at en god trygg bolig er viktig for trivsel, men også for å bli bedre av helseutfordringer, klare å skaffe og stå i jobb!

Både gjennom jobb, og i løpet av valgkampen har jeg snakket med mange fortvilte, særlig ungdom på vei over i voksenlivet, om muligheten for å leie seg en leilighet. Som en følge av dyrtiden har prisene på leie av leilighet økt kraftig, og langt flere velger å leie nå enn tidligere. Det gjør det svært vanskelig for unge og særlig de som trenger supplerende sosialhjelp for å få et akseptabelt sted å bo.   

De forteller om et NAV som ikke har tar hensyn til økte leiepriser. De får beskjed om at de må finne en bolig til under kr 8 000. At de må leve med at den er nedslitt, og at selv om det er sopp og dårlig luft, så er det sånn det er. Flere har også fått beskjed om at de må flytte inn i kollektiv, selv om de har helseutfordringer som gjør det vanskelig, eller selv tenker at de trenger sitt eget krypinn. De opplever også at eneste mulighet er å bo i bygg med mange hybler, mye bråk og rus. Brannen i Meierigata i sommer, avdekket dårlige brannsikring og ulovlige leiligheter. Tønsberg har ikke et seriøst og trygt leiemarked, særlig ikke for de mest utsatte.

Både lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet, og sosialtjenesteloven, understreker kommunes plikt til bistand og at: «Bistandens art og omfang skal tilpasses den enkeltes behov. I Nasjonal strategi for den sosiale boligpolitikken (2021-2024) heter: «Alle trenger et trygt hjem» Strategien slår også fast at: «Leie skal være et trygt alternativ». Jeg tror vi alle kan være enig i at det er langt unna at vi Tønsberg er kommet dit. 

Kommunens boligplan som vi behandlet i forrige kommunestyremøte, peker på disse utfordringene, og det er ikke tvil om at dette er et viktig langsiktig arbeid. Det er bra, men er ikke et svar på den akutte krisen mange unge med psykososiale utfordringer står i når de skal skaffe sitt første hjem. Dyrtiden vi lever i gjør at NAV henger etter. 

SV vil derfor at kommunen starter med å rydde opp i leiemarkedet som stinker. Vi har ikke tid til vente!


Jeg vil derfor stille ordførerne følgende spørsmål:

·       Hva vil Tønsberg kommune gjøre for at også de mest sårbare førstegangsetablererne, ofte med barnevernserfaringer, traumer og psykiske helseproblemer, får et trygt hjem?

·       Hvordan kan vi sikre at NAV ikke setter en «absolutt» grense for leiepriser, men også har fokus på individuell tilpasning, trygghet og at leiligheten ikke er helseskadelig. 

·       Hva gjør kommunen for at NAV ikke støtter den useriøse delen av utleiebransjen ved å inndekke leie for leiligheter som ikke i forsvarlig stand?

·       Er det gode rutiner for at boteam, NAV, brann og bygningskontrollen samarbeider for å sikre at alle utleieleiligheter er trygge og helsemessige forsvarlige?

fredag 27. januar 2023

Slik vil vi styrke eldreomsorgen i Tønsberg

 



NRK Brennpunkt har fokusert på konsekvensene av en eldreomsorg med for lite bemanning, med for mange i små stillinger og for få fagfolk på jobb, som gjør kvalitet på arbeidet dårlig og som gir oss uverdige eksempler fra eldreomsorgen. Som politikere er det vårt ansvar å redusere risikoen for at slikt skjer i Tønsberg.
Vi har alle erfaringer fra eldreomsorgen i Tønsberg. Stort sett gode, men vi har også opplevd at det glipper. For oppegående eldre, og de som har pårørende som er tett på fanges dette opp. De fleste klarer å si ifra, og man finner løsninger sammen med de ansatte. Hogsnes helsehus viser at kommunen kan bygge og gi rammer for god omsorg.
Til tross for det er vi bekymra. Tønsberg kommune sliter med rekrutteringen, og vi får mange henvendelser om at ansatte løper beina av seg og ikke har tid til å gjøre jobben slik de ønsker. Uten pauser og nok tid kan det glippe for stressa ansatte. Kuttene i «handlingsrom 2024», og kravene om en effektiv hjemmetjeneste gjør oss også bekymra for at enkelte eldre ikke opplever nok omsorg, og ikke får fleksible tjenester tilpasset deres behov og ønsker. I de siste budsjettbehandlingene har fokuset vært på om vi gir for mye tjenester i hjemmet sammenlignet med andre kommuner!
SV fikk gjennom økt brukerstyring og samarbeid da Tønsberg kommunaliserte praktisk bistand i hjemmet. Det er viktig fordi en tillit til, og samarbeid med, pårørende er avgjørende for at vi skal lykkes med å gi gode tjenester. Vi får stadig flere seniorer, med ulike liv, styrker, sykdommer og behov. Eldre er ikke først og fremst en byrde, men en ressurs for familier, frivilligheten og samfunnet. Vi må strekke oss langt for at de som trenger helse og omsorgstjenester får tilstrekkelig til å leve gode liv med fleksible tjenester.

Private ikke løsningen

SV har slåss for økt grunnbemanning, og å styrke kompetansen i de kommunale tjenestene. Det er to grunner til det. Stressa og slitne folk begår flere feil og det er i seg selv en stor risiko for tjeneste -mottakerne. Vi er også bekymra for rekrutteringen til helse og omsorg i Tønsberg kommune. Vi har for mange ufaglærte og vikarer.
Den enste løsningen på dette er gode og spennende jobber, med rom for kvalitet og utvikling av faget. Derfor er vi stolte av den heltidsstrategien vi var med å skape flertall for, og at helgetime-utfordringen skal løses sammen med de tillitsvalgte og ansatte. Det å jobbe helger, kveld og natt er en stor belastning for de ansatte.
Høyresidens svar er alltid privatisering, «velferdsmiks» og nye muligheter til at noen private skal tjene penger på våre skattekroner. SV mener at det ikke det er løsningen for framtidas eldreomsorg. At frivillige og ideelle bidrar er bra, men ikke nok. Skal de eldre få gode tjenester når de trenger det må vi spille på hele det kommunale tilbudet, og se de ulike tjenester i sammenheng. De som gir praktisk hjelp, må si fra til hjemmetjenesten når de er bekymra for ernæring eller funksjon.
Hjemmetjenesten må spille på hjelpemiddelsentralen, eldresenteret, frivillige og de som gir praktisk bistand. Teknologi kan hjelpe i form av medisin-dispensere, og muligheten til digital kontakt. Samtidig kan det aldri erstatte behovet for menneskelig kontakt og omsorg. Det som så rystende manglet i Brennpunkt-dokumentaren. SVs løsning er helhetlige, fleksible kommunale tjenester, ikke at deler av tjenestene selges ut til private for at de skal tjene penger.

Bygge på Olsrød

Vår største bekymring er de eldre som opplever kognitiv svikt og i liten grad kan ivareta egne behov i møte med kommunen. Ikke minst de som har få eller ingen pårørende. De vil være mest avhengig av gode tjenester, og at kommunen fanger opp feil. 

Derfor vil SV:

Be kontrollutvalget gjennomføre en internrevisjon av tilbudet til de mest sårbare eldre.
Be kommunedirektøren legge fram kvartvise rapporter om sykefravær og avviks-statistikk til utvalget for helse og omsorg, og årlige rapporter om kvalitet og pasientsikkerhetsarbeidet til kommunestyret.
Bygge Olsrød helsehus til erstatning for de gamle bygningene Maribu og Marie Treschow.
Legge til rette for at eierne av Maribu og Marie Treschow bygger dem om til omsorgsleiligheter.
Øke grunnbemanningen i omsorgstjenestene, og ha en plan for å rekruttere, utvikle og beholde kompetanse.

mandag 22. juli 2019

Blåøyd frekkhet fra Høyre.


Etter flere tøffe år med kutt i helse og omsorgstjenestene og stor tverrpolitisk enighet om store utfordringer, høyt sykefravær i helse og omsorgstjenestene ser Lise Mandal og Høyre endelig et lyspunkt. -Vi er på rett vei med Høyre ved roret! Dette sier ordførerkandidat Lise L. Mandal i en kommentar til gladmeldingen på tb.no. Tønsberg er blant landets beste på kostnadseffektivitet og god kvalitet. 
https://www.facebook.com/TonsbergHoyre/posts/10156745105403495
https://www.tb.no/meninger/helse/helsevesen/tonsberg-kommune-pa-landstoppen/o/5-76-1099997

Rapporten fra NHO som har som politisk prosjekt å få til mer privatisering og fortjeneste ut fra skattepengene våre er i beste fall syltynn. De måler overordna tall på antall plasser, hvor mange faglærte, og hvem som er kartlagt ift ernæring og medisiner. Som de selv skriver; " Det er forbehold knyttet til DEA-analysen. Det er usikkerhet og ulike tolkningsmuligheter av resultatene, derfor er ikke de beregnede effektiviseringspotensialene og kvalitetsscorene ment som en fasit, men et utgangspunkt for refleksjon og videre analyse. Man kan ikke uten videre sammenligne kommuner på tvers av KOSTRA-grupper, fordi kommunene er sammenlignet med kommuner som er relativt like med henhold til kommunestørrelse og økonomi."https://www.nhosh.no/siteassets/prosjekter/kvalitet-19/190701_kvalitet-19_beskrivelse-.pdf

Samarbeid med private aktører bidrar positivt konkluder både NHO i Tønsbergs blad .17.07 og Tønsberg Høyre - uten at tallmaterialet gir noe som helst grunnlag for å si dette. Lise Mandal og Tønsberg høyre har i hele perioden fått orienteringer om situasjon både i utvalget for helse og omsorg og i media. De veit godt at forholdene ikke er så bra i vår kommune.

Utvalgt for helse og omsorg har hatt flere orienteringer om alvorlige brudd på forsvarlighet i omsorgstjenester på våre private sykehjem Attendo Maribu AS Maribu og Marie Treschow sykehjem, og fylkesmannen konkluderte med detsamme https://www.helsetilsynet.no/tilsyn/tilsynsrapporter/vestfold/2017/rapport-fra-tilsyn-med-helse-og-omsorgstjenester-i-institusjon-ved-attendo-maribu-as-maribu-og-marie-treschow-sykehjem-2017/. Et enstemmig bystyre har besluttet å si opp  avtalene. 
https://www.tb.no/nyheter/tonsberg/helsevesen/tonsberg-sier-opp-private-plasser-bygger-to-nye-sykehjem/s/5-76-920211

Tønsberg kommune har slitt med nok akutt- og rehabiliteringsplasser og det har vært krise mht. dobbeltrom, og at folk har måtte bli liggende på sykehuset, noe som også utgjør en stor belastning på budsjettet.

  1. https://www.tb.no/tonsberg/eldreomsorg/nyheter/10-eldre-pa-dobbeltrom-igjen-sv-olav-jeg-er-redd-politikerne-er-i-ferd-med-a-svikte-de-eldre/s/5-76-736799
  2.   https://www.tb.no/meninger/eldreomsorg/sykdom/fortvilte-parorende-kontakter-oss-fordi-de-ikke-far-sykehjemsplass-for-sine-narmeste/o/5-76-780149
  3. https://www.tb.no/nyheter/eldreomsorg/politikk/kapasiteten-pa-sykehjemmene-i-tonsberg-er-sprengt-na-blir-enda-flere-eldre-sendt-til-re/s/5-76-776186

Det er stor krise i tilbudet til rus og psykiatripasienter. Fylkesmanne konkluderte med; "Avvik: Kommunen sikrer ikke gjennom systematisk styring og ledelse at voksne personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse får forsvarlige og samordnede sosialtjenester og helse- og omsorgstjenester." https://www.helsetilsynet.no/tilsyn/tilsynsrapporter/vestfold/2018/tonsberg-kommune-tjenester-til-personer-med-samtidig-rusmiddelproblem-og-psykisk-lidelse-2018/ En del er rettet opp - men det er få plasser med bemannede boliger, og ikke minst en del av tilbudet er ren oppvaring og ikke rehabilitering – f.eks bruken av Farmandshjemmet. Det trengs bygging av egnete boliger med bemanning.

Helsetjenesten sliter med høyt sykefravær - som både sier noe om en alt for tøff arbeidssituasjon, og ikke minst fører til dårligere og mer ustabile tjenester:  http://innsyn.v-man.no/tbg/wfdocument.ashx?journalpostid=2019035083&dokid=1180374&versjon=2&variant=A&

Det er stort overforbruk og behov for store kutt i den nye kommunen: Bare i gamle Tønsberg var det først snakk om 50 millioner i overforbruk i 2019, men i utfordringsnotatet til rådmannen for den nye kommunen er dette økt kraftig. Dette gir et samlet foreløpig ubearbeidet utfordringsbilde fra 2020-23 på henholdsvis 153, 215, 271 og 314 millioner kr. 

  1.  https://www.tb.no/nyheter/politikk/helse/nye-tonsberg-risikerer-a-kutte-over-50-millioner-kroner-alvorlig-bekymret-for-situasjonen/s/5-76-1036715
  2.  http://innsyn.v-man.no/tbg/wfdocument.ashx?journalpostid=2019040793&dokid=1189784&versjon=1&variant=A&

På denne bakgrunnen er det utrolig frekt av Høyre og Lise Mandal å ta hevde at Tønsberg kommune er av det beste kommunene på kvalitet og effektivitet i helse og omsorg. De veit inderlig vel at situasjonen er alvorlig, og at vi må ta store grep for å gi gode tjenester. Svaret er ikke å bruke flere skattekroner til gi fortjeneste til internasjonale helsekonsern, og dårligere lønns- og arbeidsvilkår til omsorgsarbeider og sykepleiere. Vi skal ikke bruke skattepengen vårt til privat fortjensten, Tønsberg må ta fire andre grep:

  • Vi må øke grunnbemanningen slik at vi får bedre tjenestesteder, og folk får trygge faste ansatte og forholde seg til. Det er redusere sykefraværet og overtiden så det koster ikke mye penger.
  •  Vi må øke rammene slik at hjemmetjenesten og tjenesten til rus og psykiatri kan planlegge og gi tilstrekkelig tilbud ut fra behovet.
  • Vi må gjennomføre en tillitsreform som gir alle som bruker kommunehelsetjenester makt i eget liv, og få og faste hjelpere å forholde seg til - og fagfolka tilbake makten til å endre hjelpen i samarbeid med den det gjelder.
  •  Vi må bygge ut ulike former for omsorgsboliger som gir folk hjelpe og trygghet - uten at de må havne på sykehjem eller institusjoner.

torsdag 12. april 2018

Rituell omskjæring av gutter.


Klassekampen snakker om splittelse i SV, og VGs leder sier at «Det vil i praksis gjøre det svært vanskelig å være jøde i Norge». De som mener at foreldre fortsatt skal få lov, begrunner det i religionsfrihet, hensynet til særlig jøder og at det medisinske inngrepet er lite.

Jeg er en sterk tilhenger av religionsfrihet, og det er ingen tvil om at religiøse ritualer en viktig del av alle regioner, enten vi snakker om å ta vann på hodet eller å skjære av forhuden. Religiøse ritualer er menneskeskapt og derved i utvikling. Vi har slutta å steine folk, og få er for dødsstraff for onani (at det er vanskelige å onanere er dog en begrunnelse for omskjæring av gutter). Når Jehovas vitner nekter barn blodoverføring, skal barnevernet overta omsorgen så barnet får nødvendig medisinsk behandling. Eksemplene på endring og forbud mot religiøse praksiser er mange. For jenter brukes begrepet kjønnslemlestelse og loven sier: «Den som utfører et inngrep i en kvinnes kjønnsorgan som skaderkjønnsorganet eller påfører det varigeforandringer, kan nå straffes med inntil seks års fengsel». Det er flere typer omskjæring, og alle uavhengig av medisinske skade, er forbudt om de varige. Forbudet gjelder uavhengig av kvinnes alder og om hun samtykker. Det er med andre ord svært få som mener at alle religiøst begrunnede praksiser skal være lov.

Mitt syn er at dette må legges til grunn for diskusjonen om gutters kropp og kjønnsorgan. Det viktigste argumentet for meg, er at endringen er varig. Foreldre får i norge lov til å påføre guttekroppen en varig endring som knytter barnet til foreldrenes religion. Når et barn i Norge fyller 15 år, er de religiøst myndig. Jeg har i hele mitt liv jobbet terapeutisk med barn og unge. Jeg har truffet barn som har endret religion eller brutt med sine foreldre, som har opplevd det som en dyp krenkelse at foreldrene har merket dem for livet – og knyttet dem til sin religion for alltid.  Jeg er usikker på om omskjæringen alene har ført til at de har fått traumelidelser – for de har kommet fra svært fundamentalistiske og autoritære familier. De er sikre på at det har gjort det mye tøffere å bli ferdig med overgrepene. De blir minnet på det hver gang de har sex eller tisser. Min argumentasjon kunne stoppet her. For meg er det en viktig verdi at foreldrene ikke har rett til å påføre et barn som ikke kan samtykke en varig religiøst eller kulturelt begrunnet endring av barnets kropp. Her taler religionsfrihets argumentet for en aldersgrense. Foreldre har ikke religionsfrihet til å varig påføre barnet et religiøst merke - barn har også regionsfrihet. Sånn sett er mitt syn at SVs må gå lenger enn en aldersgrense – vi bør gå inn for at forbudet mot kjønnslemlestelse skal gjelde både gutter og jenter.

Dessverre har diskusjonen vært preget av å redusere diskusjonen om barnets rett til å ikke få sin kropp varig endret uten egent samtykke, til en diskusjon om at det i grunnen er ganske ufarlig. Det er mange kunnskaps- og forskningsoppsummeringer som spriker om graden av risiko. Det har vært debattert i det norske og amerikanske legemiljøet med ulike konklusjoner. Jeg har lest mange artikler, og ikke sett noen som hevder at det er ufarlig. At medisinsk forskning spriker og diskuteres er bra – men vanskelig for legfolk å vurdere. Jeg velger å støtte meg til barneombudet og barnelegeforeningen som begge sier nei. Alle kutt i menneskekroppen, også kirurgi, innebærer en fare forinfeksjoner og komplikasjoner, ikke minst i urinveiene. Et av argumentene for å utføre kutting i guttenes tiss på sykehus, er å lindre smerte. All bruk av bedøvelsesmidler og narkoser (brukes ikke i Norge) innebærer en risiko. Derfor har ikke foreldre i Norge rett til å bestemme at et barn skal opereres, men de kan samtykke om operasjonen er medisinsk begrunnet.  For kosmetiske operasjoner må en vente til barnet selv kan samtykke. En kan mene mye om omskjæring, men få mener at det er medisinsk begrunnet. Foreldre lov til samtykke til dette kosmetiske inngrepet. Derfor har Norge en egen lov om «om rituell omskjæring avgutter».

Siden loven kom har kunnskapen om traumer økt betydelig. Vi veit at kroppen husker smerter, særlig hos små barn. Det er vanskelig å gi god smertelindring til babyer som ikke kan si fra. Derfor er jeg bekymret for at mye av de seksuelle vanskene som rapporteres om kan komme fra smerten som liten. Ellers er også forhuden som fingertuppene svært følsom – det er mange grunner til at dette både er risikabelt og et unødvendig inngrep.

Et siste argument som brukes både av flertallet i SVs sentralstyret og av VG, er at det blir umulig for jøder å bo i Norge. At de mest religiøse og ortodokse vil føle seg krenket er nok sant. Samtidig må det veies mot å stå for barnets rett til å bestemme over egen kropp og religion siden inngrepet er varig. Dette er heller ikke en særnorsk diskusjon. Liberale jøder har lage talternative ritualer, og den danske sjefsrabbineren sa når han ble presset på dansk tv, at jødiske foreldre kan velge å la være.  Jeg ser at vi tråker på dype religiøse følelser, men på tross av det på at jeg ikke kan akseptere annet enn at barnets rettigheter må ligge til grunn for norsk lov for både jenter og gutter.

Dette er sak der det ikke er lett å finne et kompromiss. To verdier som vektes ulikt står mot hverandre. Foreldrenes religionsfrihet står mot barnets rett til selv å bestemme over egen kropp og religion når det blir gammelt nok. Jeg har alltid sloss for barns selvbestemmelse, autonomi, og kan ikke akseptere at den krenkes i religionens eller kulturens navn.

mandag 18. september 2017

Tur og norske verdier.

Jeg lovet på facebook at jeg skulle blogge fra min neste tur – så her kommer et stilbrudd på denne bloggen. 

Tur i Vestfold er ganske fascinerende. Vi parkerte på parkeringsplassen ved Trolsvann som var nesten full. Barnefamilier tok turen langs vannet og inn til turistforeningens hytte.  Vi skulle plukke sopp, og valgte en annen vei. Over Dalseteråsen til svartvannet og over mot Åletjønn. Vi fant den soppen vi skulle, og så knapt nok et menneske. Men deilig og vakkert var det.

Tur for meg er også tenke tid – på de frivillige som lager stier, setter opp skilt, driver turisthytter, og legger til rette for oss turfolk. Jeg sender stadig noen varme tanker og takk til dem. 

Friheten i, og til å bruke naturen er for meg en viktigere verdi en mye av det som ble diskutert i valgkampen (vafler, svinekjøtt og brunost). Jeg opplever naturgleden som universelt menneskelig. Naturen fordømmer ingen, den bare er. Jeg tenker med gru på danske skover som stenger kl. 21.00 eller på alle som ikke kan finne en skog som ikke er gjerdet inn. At våre forfedre etablerte allemannsretten – rette til å gå langs stranda, i skog og mark, var både framsynt og av de tingene ved Norge jeg er stolt av.

Når vi kom til bilen hadde jeg glemt å låse den – det hadde gått bra og det var neppe så farlig.  Vi er fortsatt et samfunn med mye tillit mellom folk. Jeg tur vi ikke vi forstår verdien av tilt før den er tapt. Vi kan stole på staten og kommunen – de behandler oss stort sett skikkelig, og følger reglene. Vi trenger ikke gode forbindelser eller bestikkelser. De ansatte skal ikke berike seg på oss.

Vi kjørte hjem, og det slo meg at vi skal ikke kødde med dette.  Samtidig skjer det noe. Det blir flere gjerder i Norge. De diskuteres å ta betalt for ski løyper, og tilrettelegging. Når noen skal ta ut fortjeneste på velferden vår, så må vi kontrollere, passe på og telle. Er vi som samfunn i ferd med miste noe av det beste – «troen på livet vårt, menneskets verd»

Noe vil hevde at det er naivt og blå øyd – men det er bedre å være det enn svartsinnet og kynisk. På stedet vårt Kjagligenga velger vi å sette igjen noen stubber og stoler så folk kan nyte stedet og utsikten, når vi ikke er der.

l2017-08-29 - Per Sørhaug: Godt å sitte ned litt - Det er ikke mange steder det er satt ut møbler for at en sliten turgjenger kan sitte behagelig, som her ved Kjaglia.







onsdag 6. september 2017

Hvordan orker du?




Jeg fikk det spørsmålet på vei hjem fra NHO-konferanse, og jeg har fått det spørsmålet når jeg løper fra jobb. Fra SV er jeg oppfordret til å skrive en status og meme om hvorfor jeg stemmer. Jeg klarer ikke å formulere det kort, og meningsfullt. Jeg har prøvd; «det er viktig for de unga jeg jobber med som blir syke av fattigdom». Det er helt sant, men et ordentlig svar krever flere ord. Det gjør også svaret på hvordan jeg «orker.»
I BUP, og i kommunen, møter jeg unger med alvorlige psykiske helseproblemer. Historiene er triste, og handler om å vokse opp i utleieleiligheter, flytte og mange bytter av skoler og barnehager. Foreldre som har gjort sitt beste, men føler at de ikke strekker til. Fattigdom (ikke vedvarende lavinntekt) setter spor!  Det er tøft å ikke ha jobb, å ikke ha helse til å jobbe, og til å måtte snu på hver krone. Mamma og pappa ser at det er tøft for ungene å lide, eller orker ikke å se det. Terapeut gjør sitt beste for å trøste, respektere, behandle og lindre. Men jeg kjenner at det ikke er nok! Vi, i verdens beste land, kan ikke fortsette å føre en politikk som skader unger unger!
Brudd i relasjoner og livssammenhenger, vedvarende stress og manglende muligheter til å delta i samfunnet er skadelig. Det går utover tryggheten, konsentrasjonen, sosiale ferdigheter. Moralismen i den offentlige debatten og regjeringens politikk om å gi mindre penger til uføre og syke slik at det skal «lønne seg å jobbe» fører til skam, og gjør at det er lett for ungene å tenke at det er foreldrenes skyld. Kampen mot nav og helsevesenet er en ytterliggere belastning for familien. Diskriminering og forakt for de som ikke jobber, er syke, kommer fra et annet land eller har en annen tro og klesdrakt fører til utenforskap og marginalisering. Forskningen viser at mere penger til en ok bolig, sunn mat, og sosial deltakelse gir overskuddet som trengs til å bli frisk – og får folk ut i jobb. Barna til en ufør trebarnsmor koster det samme som alle andres barn. Derfor er de smålige kuttene i barnetillegget, underreguleringen av trygden, eller at arbeidsledige ikke skal få feriepenger er skammelig og skadelig.

Disse familiene føler avmakt. De må søke om og dokumentere det meste. Deres behov blir veid, vurdert og styrt av offentlige vedtak. Er de heldige får de litt. Derfor er økt barnetrygd så viktig. Når alle får den slipper man å stå med lua i hånda og de slipper å få et stempel på at de er en byrde for samfunnet. En økning i behovsprøving skaper fattigdomsfeller. Barnetrygd opphever fattigdomsfeller og er effektivt mot barnefattigdom.

En forsker på R-BUP sa i dag: Gode bomiljø som er trygge og legger til rette for aktivitet, sosialkontakt og inkludering forebygger store folkesykdommer som angst og depresjon. Forskning viser også at å løfte familien ut av fattigdom i seg selv før til færre psykiske helseplager. Dette er ikke terapeutens ansvar – dette er boligpolitikk. Da må vi beskatte boligspekulasjon og bruke husbanken til bygge og kjøpe billige leiligheter og kommunale leieboliger som sikre unga både stabilitet og gode bomiljø.

Barna jeg jobber med reagerer på fattigdom, skam og belastningen/traumene  De kan bli stille, triste, innadvendte, urolige, sinte og bråkete. Vi veit at de ikke trenger kjeft, og de fleste trenger ikke spesialundervisning. Unga trenger, som alle andre, å bli sett. Derfor er flere lærere i klasserommene, med maks 15 barn i småskolen og 20 i resten av grunnskolen så viktig. Det at lærere får tid til å se den enkelte eleven avgjørende. Derfor står jeg på litt hardere i budsjettbehandlinga, og i valgkampen
.
Unger lærer av oss voksne. Når Listhaug eller andre beskriver de som et problem, som farlige eller verstinger, utløser det skam og sinne. Det hjelper ikke at hatet øker mot foreldrene deres, enten de er uføre, innvandre, muslimer eller ikke klarer å få jobb.
Det er ikke nok for meg å bare være terapeut. En av mine store helter Charles Waldegrave sier det sånn: "Finally, this article strongly suggests that therapists wouldbetter serve poor families if they took their role in social and economicpolicy development seriously. As the key profession mostin touch with grounded pain in society, therapists would contributesubstantially more to disadvantaged families if they wereactive in the public debates and policy discussions that affect thesefamilies in modern democratic societies" Jeg må kunne se disse barna i øynene med troverdighet. Derfor må jeg ta kampen for et varmt samfunn


Disse unga trenger forandring nå – og de kan ikke vente på neste valg. Jeg vil ha makt til å endre samfunnet nå, ikke stå utenfor å rope og være ren og rød. Den rødgrønne regjeringen kosta SV dyrt. Jeg tenker at vi tok en for unga, eller en for laget. Barna fikk full barnehage dekning og makspris (som halverte prisen). Vi fikk gjeninnført valgfag i ungdomskolen. Barnevernsbarna fikk en tydeligere stemme – og etter hvert en klar rettighet til å bli hørt.  Jeg er klar for å ta en for laget igjen, men da må folk stemme for forandring – for unga. Godt valg og bruk stemmeretten til å skape et varmere og mer inkluderende samfunn her og nå!

mandag 29. februar 2016

Frykt og avsky i Tønsberg

Tønsberg er gammel viking og middelalder by. Senere ble vi både seilskute by og hvalfanger by. Vi har alltid vært en by i kontakt med hele verden og fremmede religioner. Vi har gjester, ektefeller, og arbeider fra mange land. Derfor er trist at høyreekstreme konspirasjons teorier om de farlige muslimene eller asylsøkeren blomstrer på facebook, og at Odins soldater marsjerte i byen vår. Det er både et utrykk for frykt og sinne og skaper frykt.

Jeg kan også kjenne frykt. Vi merker klimakrisa i form av vildere og våtere vær. Jeg lurer på når den fører til nye virkelige store folkevandringer i verden. Vi kan ikke tro at vi kan fortsette som før her i høye nord. Vi må både i klimaspørsmålet, og knyttet til kampen mot fattigdom og vanstyre, vise mer solidaritet. Å bevare Norge norsk, eller å bare bruke pengene på nordmenn er som å tisse i buksa. Det er først deilig og varmt, men du blir veldig kald på sikt.
Under den blåblå-regjeringen er arbeidsløsheten økende, folk mister jobben, og det er vanskelig å få seg jobb. Det er lett å være redd for at flyktninger eller fremmede skal ta jobben fra deg, særlig for de som ikke har utdanning.  Det er mange som er forbanna over lave ytelser i form av pensjon, uføretrygd og andre ytelser fra NAV.  Jeg er også redd for at velferdsstaten svekkes. De blir flere gamle som trenger hjelp og pensjon. Nymoralismen blomster, med krav om at syke, uføre eller de som er skjøvet ut skal ta en jobb som ikke finnes. Folk blir fattige, utslåtte og sinte. Det er lett å sparke mot innvandrere, men både nivået på hjelpen, og tiltak mot sosialdumping og arbeidsledighet er det norske politikere som bestemmer.

Jeg blir redd når noen ut fra flere 1000 år gamle skrifter, steiner homofile, sprenger abort klinikker eller støtter IS. Enhver får være «salig i sin tro», men et godt utgangpunkt for forstå og handle i vår verden er bokstavtro tolkning ikke. Religionskritikk og kulturkritikk er viktig. Det handler om kamp mot barne- og tvangsekteskap, omskjæring, diskriminering av homofile, seksuelt misbruk i den katolske kirken, voldtektene i Islam/ISILs navn og en sørgelig lang liste. Som tramteateret sang på 80 tallet «det går alltid et korstog». Det handler om kampen mot marginalisering og radikalisering. I liten grad handler det om asylsøkere som i stor grad har flyktet fra akkurat dette.

Det som skremmer mest er fortvilelsen i ropene fra kommentarfeltene.  Folk føler at politikkere lurer dem. Avsløringene fra Sverige og dels Tyskland om at selv politiet pynter på sannheten om innvandrer gir vann på mølla. Redde mennesker vil ta vare på sitt og sine. Jeg vil også det. Derfor spiller Odins soldater på frykten for voldtekt og kriminalitet for å rekruttere medlemmer til sin ekstreme organisasjon. Ser vi på statistikken over anmeldte voldtekter ligger de – men stabilt på noe over 1200. Det er sørgelig mange. De som blir anmeldte er som oftest kriminelle på flere områder, og festrelaterte voldtekter er over halvparten. 25% er relasjons og sårbarhetsvoldteker (barn, psykisk utviklingshemmede mv). Overfalls voldtekter som har skapt mye debatt er på ca. 10% (Kripos, 2014). Mørketallene er store fordi folk er redd for ikke å bli trodd, de kjenner overgriperen, og skammen. Bare en av fire menn og en av tre kvinner som var utsatt for vold eller overgrep sa at de noen gang hadde kontaktet politi, fagfolk eller hjelpeinstanser. Seksuelle krenkelse og voldtekt er et enormt samfunnsproblem. Vi trenger holdningskampene arbeid, målrettet etterforskning, fokus på rus og festing og ikke minst styrking av jenters plass i samfunnet. Kort sagt feminisme. Natteravner, våkne voksne i skolen og i alkoholpolitikken er sentralt. Det handler i liten grad om religion, innvandring eller asylsøkere. Det handler om menn og vår (fest)kultur.

Derfor er Odin guttas begrunnelse for å marsjere i sine svarte hettegensere en rein bløff. De er rett slett ikke der det skjer. Av historien fra 30-tallet veit vi at svartskjortene marsjerte for å beskytte folket, kvinner og barn fra jøder, kommunister, fagbevegelse og annet avskum. Også dag sprer ekstremister, rasister, islam kritikere fordommer og myter for å skapet et skille mellom oss og dem. Det er gjennom frykt de rekruttere, og ved tilby spenning og kameratskap. Derfor er det viktig å stoppe Odin gutta og Alte fra å spre sin gift i Tønsbergs gater. Det handler ikke om å leke cowboy og indianer. Det handler om ikke skape mer angst og hat i vårt samfunn. Derfor er ikke kultur eliten eller Arne og Odins soldater og latterliggjøring nok. Vi risikerer at den strategien alene skaper mer stigmatisering og hat mot samfunnet og innvandrere.